FAQ

Denne siden inneholder svar på en del ofte spurte spørsmål om bachelor i luftfartsfag og om Universit of Tromsø School of Aviation (UTSA). Hvis du har spørsmål om studiet som ikke er besvart her, så send dem gjerne inn til oss via Facebook-siden til UTSA eller på mail til sideslip@utsa.uit.no.

OBS! Siden denne nettsiden drives på frivillig basis, så kan vi dessverre ikke garantere at all informasjonen er oppdatert til enhver tid. Vi i Sideslip streber imidlertid etter å kontinuerlig holde nettsiden vår så oppdatert som mulig. Dersom du er usikker, så kontakt gjerne UiT eller UTSA direkte, eller via Facebook.

1.1 Jeg vil bli pilot. Hvilke fag bør jeg ta på videregående og hvor kan jeg søke?
1.2 Stiller Universitetet i Tromsø veldig vanskelige opptakskrav?
1.3 Jeg har lest at den praktiske flygetreningen gjøres ved Lunds Universitet/TFHS?
1.4 Hva må jeg selv betale og hva er dekket av Universitetet i Tromsø på dette studiet?
1.5 Hvilke sertifikater har man etter fullført bachelorgrad, og er man kvalifisert til å jobbe som pilot?
1.6 Hva vil det si å ta en bachelorgrad og hva skriver man om i bacheloroppgaven?
1.7 Hvor mange flytimer har man etter fullført utdannelse?
1.8 Jeg har tidligere gjennomført opptaksfase I og II ved Luftforsvarets seleksjonssenter. Kan man slippe å ta testene om igjen når man søker på nytt?
1.9 Hvor stor sjanse har man på å få jobb etter fullført utdanning?
1.10 Hva har poenggrensen for opptaket ligget på de siste årene og hvor mange søkere bruker det å være?
1.11 Hva består opptaksprøvene av?
1.12 Jeg har tidligere vært på opptak men kom ikke inn på skolen. Kan jeg søke igjen?
1.13 Jeg besto ikke opptaket til Luftforsvaret. Kan jeg søke hos Universitetet i Tromsø (UiT) likevel?

1.1 Jeg vil bli pilot. Hvilke fag bør jeg ta på videregående og hvor kan jeg søke?

Det finnes mange måter å bli flyger på, men i dag er det vel tre måter som er mest aktuelle for norske pilotspirer. Du kan bli flyger i Luftforsvaret, du kan kjøpe utdannelsen gjennom ulike privat flyskoler og du kan ta utdannelsen gjennom en offentlig skole som Universitetet i Tromsø.

For Forsvaret så gjelder egne opptakskrav, men de eneste forkunnskapene de setter som krav er at du har generell studiekompetanse. Resten av opptaket gjøres gjennom en seleksjonsprosess. Ønsker du å kjøpe utdannelsen, er det mange skoler som tilbyr dette både i Norge og i utlandet. Der er det normalt ingen eller lavere opptakskrav, men det er som regel ganske kostbart. Det synes å være enighet om at en pris på 700.000 kroner er normalt, men det finnes de som har brukt mer også. Ønsker du å søke til Universitetet i Tromsø så er søknadskravet at du har generell studiekompetanse, samt matematikk R1 (eller S1+S2) og fysikk 1 fra videregående.

For beskrivelse av opptakskravene, se uit.no/luftfartsfag.

1.2 Stiller Universitetet i Tromsø (UiT) veldig vanskelige opptakskrav?

Å være pilot er en svært krevende jobb, og når man jobber som pilot så er man mer enn en “bussjåfør i lufta”. Dine personlige egenskaper er svært utslagsgivende for hvor godt du håndterer ulike situasjoner, hvordan du samarbeider med andre både i og utenfor cockpiten også videre. Seleksjon av flygere har foregått siden begynnelsen av det forrige århundre, og det med en klar hensikt. Hensikten med seleksjonen hos UiT, og alle andre flygeskoler som gjennomfører seleksjon, er å velge ut de kandidatene som ut i fra kjente kriterier har de beste forutsetningene til å bli gode piloter.

Forsvaret anslår at 5% av Norges befolkning tilfredsstiller de kravene de setter til sine piloter. De testene som brukes på opptaket til luftfartsfag inneholder mye av det samme som Luftforsvaret bruker til å selektere sine egne piloter, men av en litt mindre streng variant, i tillegg til at noen av testene er utelatt. Da sier seg selv at ikke alle vil klare å komme gjennom. Det betyr ikke at de blir dårlige piloter, men UiT har også et begrenset antall studieplasser per år og har dermed muligheten til å velge de av søkerne med best forutsetninger.

Man kan også nevne at de fleste større flyselskap kjører en rekke tester på sine kandidater når de skal ansette nye piloter. Det er fint mulig å unngå seleksjonstester i utdanningsfasen, men før eller siden vil man altså møte dem uansett, når man søker jobb.

Poenget er uansett ikke å ta motet fra noen. Jobber man målbevisst, gjør hjemmeleksene sine og har en reflektert holdning, så øker man sjansene sine betraktelig for å klare og bli pilot. Personlig så er jeg av den overbevisningen at det er bedre å prøve så godt man kan, i stedet for å la være og angre når det er for sent.

1.3 Jeg har lest at den praktiske flygetreningen gjøres ved Lunds Universitet/TFHS i Sverige?

Dette ble en slags “nødløsning” for de fem første kullene, da Universitetet i Tromsø (UiT) ikke fikk de bevilgningene de trengte noen år tilbake. Per i dag er imidlertid flyskolen i Bardufoss i full gang, og alle nåværende og framtidige kull vil fullføre hele utdannelsen sin i Tromsø og Bardufoss som normalt.

1.4 Hva må jeg selv betale og hva er dekket av Universitetet i Tromsø (UiT) på dette studiet?

Bachelor i luftfartsfag er et offentlig studium i Norge, og er dermed i utgangspunktet gratis, som et hvilket som helst annet norsk studium. Alle flytimene betales av UiT, men oppmelding til ATPL-teorieksamener og ferdighetsprøve for CPL-sertifikatet må studentene dekke selv. I 2012 så tilsvarte dette 23.160kr (pluss 2.860kr for klasserettigheten Single Engine Piston), i følge uit.no/luftfartsfag.

Det du ellers må betale er semesteravgiften på 470kr per semester, bøker (omtrent 6.000kr), uniform (omtrent 1500kr, litt avhengig av hvor mange skjorter du ønsker) og annet nødvendig skolemateriell som kart og slike ting. I tillegg så kommer selvfølgelig leie av hybel og alt som hører dertil. UiT har headsett i alle sine fly, så man trenger ikke å kjøpe det.

1.5 Hvilke sertifikater har man etter fullført bachelorgrad, og er man kvalifisert til å jobbe som pilot?

Du får Commercial Pilot License (CPL) med rettigheter til å fly Single Engine og Multi Engine, samt Instrument Rating (IR). Du får også ATPL-teorien, som gir en såkalt frozen ATPL. Det vil si at man har bestått alle de teoretiske eksamenene som kreves for å senere ta Airline Transport Pilot License (ATPL). Etter endt utdannelse har du rettigheter til å jobbe som pilot på kommersielle ruteflygninger, men ikke som fartøysjef (kaptein). Man kan imidlertid jobbe som fartøysjef i andre typer kommersiell flygning enn ruteflygninger, men kun på fly som veier opp til 5700kg og har færre enn 9 passasjerseter. Dette gjelder for eksempel flere typer charterflyging som taxiflyging, lasteflyging også videre. Merk at enkelte selskaper kan ha spesifisert egne krav for ansettelse av piloter.

For å jobbe som pilot på fly som veier mer enn 5700kg, så må i tillegg til CPL også ha en såkalt typeutsjekk (type rating) på den flytypen man skal fly. Noen flyselskaper organiserer egne slike kurs for alle nye piloter, mens i andre selskaper er det vanlig at piloten ordner dette på egenhånd. Prisen på en typeutsjekk varierer ut fra flytype og hvilket selskap man eventuelt tar den gjennom.

Når man har fått noen års erfaring som kommersiell pilot, så får man muligheten til å ta ATPL og dermed kunne jobbe som kaptein også på ruteflygninger.

1.6 Hva vil det si å ta en bachelorgrad og hva skriver man om i bacheloroppgaven?

For å få en bachelorgrad kreves det 180 studiepoeng (tilsvarer normalt tre års studie). Dette er noe som gjelder ved alle bachelorstudier i Norge.

Når man har en bachelorgrad i luftfartsfag så betyr det i praksis egentlig at man har flere bein og stå på enn hvis man bare hadde hatt flysertifikatene. Bacheloren gir teoretisk kunnskap som også kan brukes i administrative stillinger innenfor luftfart, såvel som bak spakene. Selskaper innenfor norsk luftfart (Norwegian, SAS og Widerøe) har selv vært med å utforme hvilke akademiske fag som skulle inkluderes i dette studiet.

På sikt så planlegger Universitetet i Tromsø (UiT) å opprette en master i luftfartsfag, som vil gi videre utdanningsmuligheter innen de akademiske fagene som bacheloren består av. Det gjenstår å se når denne masterene eventuelt kommer på plass, men UiT anslår at den tidligst vil være på plass høsten 2015.

1.7 Hvor mange flytimer har man etter fullført utdannelse?

Totalt ender man på omtrent 220 timer, hvorav rundt 50 timer er tid i flysimulator. Disse tallene er ikke nødvendigvis helt nøyaktige, men man får uansett det timeantallet som kreves for å ta de ulike sertifikatene i utdannelsen.

1.8 Jeg har tidligere bestått opptaksfase I og II ved Luftforsvarets seleksjonssenter. Kan man slippe å ta testene om igjen når man søker på nytt?

Papir- og datatestene har en gyldighetstid på 15 måneder, og det er ikke mulig å ta testene på nytt i løpet av denne perioden. Det betyr at hvis du stryker på noen av testene så får du ikke ta testene på nytt før etter gyldighetstiden er over. Består du testene, men kommer på venteliste, så slipper du unna med å kun ta intervjuet på nytt om du søker på nytt i gyldighetstiden. Testresultatene dine fra fase I og II fra sist gang er da de som teller.

1.9 Hvor stor sjanse har man på å få jobb etter fullført utdanning?

Det er vanskelig å si noe om muligheten for jobb etter endt utdanning, siden det er snakk om flere år fram i tid. Det går stadig opp og ned i flybransjen, men globalt sett så øker flytrafikken hvert år og etterspørselen etter piloter øker. Den største veksten i antall pilotjobber er per i dag i Asia.

Mange tror det er vanlig å få seg jobb i tung luftfart og fly Boeing 737 eller Airbus A320 umiddelbart etter at man er ferdig utdannet. Selv om det er slik for mange, så er det også mange som begynner sin karriere som pilot i mindre fly. Det er mange ferske piloter som for eksempel tar instruktørsertifikatet og jobber som flyinstruktør ved en flyskole eller i en flyklubb, eller jobber i mindre flyselskaper. På klubbnivå er det også muligheter for å samle flyerfaring gjennom å trekke opp seilfly, fly fallskjermhoppere og andre aktiviteter. Det er mange muligheter for å samle den erfaringen man trenger for å komme dit man vil, men det krever at man er kreativ og tålmodig.

Det varierer fra selskap til selskap hvor mange flytimer som kreves for å få jobb. I Norge så har for eksempel Widerøe og Lufttransport et fastsatt krav på 800 flytimer. Hos SAS og Norwegian så har derimot timekravet variert fra 1500 timer til ingen krav om timer de siste årene.

Tar man en bachelor i luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø, så har man også noe mer å vise til enn selve flysertifikatene ovenfor en mulig arbeidsgiver. Dette kan også øke muligheten for å få andre type stillinger enn som pilot, siden man har den ekstra breddekunnskapen som mange piloter ikke har. En fullført bachelor i luftfartsfag kvalifiserer også til å søke om plass på masterstudier.

1.10 Hva har poenggrensen for opptaket ligget på de siste årene og hvor mange søkere bruker det å være?

Poenggrensen varierer fra opptak til opptak. Poenggrensen for å komme inn på opptaket i 2012 var 47 poeng i ordinær kvote, mens alle kvalifiserte førstegangsvitnemålsøkere ble innkalt. Antall søkere har variert en god del fra år til år, og dermed er det vanskelig å spå hva fremtidige poenggrenser vil ligge på. I 2012 var det rundt 200 søkere.

1.11 Hva består opptaksprøvene av?

Opptaksprøvene varer vanligvis i 4 dager, og er omtrent satt opp slik:

  • Dag 1 (oppmøte på kvelden): Orientering om seleksjonen og utdanningen
  • Dag 2: Papirtester (generell teoriforståelse som norsk, engelsk og matematikk) og datatester (informasjonsprosessering, spatiale evner, psykomotoriske ferdigheter også videre)
  • Dag 3: Intervju med psykolog og flyger
  • Dag 4: Medisinske tester (Class 1 Medical)

Om man stryker på noen av testene vil man bli sendt hjem fortløpende. Etter alle testene vil de 12 personene med høyest totalscore få tilbud om studieplass.

Du finner også mer informasjon om seleksjonen her: Last ned PDF!

1.12 Jeg har tidligere vært på opptak men kom ikke inn på skolen. Kan jeg søke igjen?

Ja, det kan du. Papir- og datatestene har en gyldighetstid på 15 måneder, og det er ikke mulig å ta testene på nytt i løpet av denne perioden. Det betyr at hvis du stryker på noen av testene så får du ikke ta testene på nytt før etter gyldighetstiden er over. Består du testene, men kommer på venteliste, så slipper du unna med å kun ta intervjuet på nytt om du søker på nytt i gyldighetstiden. Testresultatene dine fra fase I og II fra sist gang er da de som teller.

1.13 Jeg besto ikke opptaket til Luftforsvaret. Kan jeg søke hos Universitetet i Tromsø (UiT) likevel?

Ettersom UiT ikke har tilgang til alle testene som blir gjennomført på det militære opptaket, fører det til at personer som har røket ut på f.eks. den omstridte DMT-testen eller tappetesten fortsatt er kvalifiserte for UiT’s sivile utdanning. Dette er fordi det stilles forskjellige krav til militære og sivile piloter.

Er det mer enn 15 måneder siden du gjennomførte forsvarets tester eller du ikke bestod alle testene som UiT krever, må testene tas om igjen. Det er ikke anledning til å ta testene på nytt før det har gått 15 måneder siden du tok dem sist.